Historien bak Edmundgaard

Edmund profilbilde_180x234.jpg

Høsten 2013 var gården til salgs etter at siste eier - Edmund Tormod Pedersen - hadde gått bort. Edmund var utdannet agronom, og hadde sitt virke som lærer ved landbruksskolen på Gibostad. Etter at han på sine eldre dager flyttet tilbake til Djupvik drev han med sauer og fjordfiske. Edmund oppnådde flere utmerkelser for godt dyrehold, og levde forøvrig et svært nøysomt ungkarsliv. Han testamenterte hele sin formue på flere millioner kroner til staten!

Med et ønske om å ta vare på historien, bestemte ekteparet Janet Kjønnerød og Svein Erik Andersen seg for å kjøpe gården. I respekt for tidligere eier valgte de å kalle den for Edmundgaard. 

Vertskapet

Janet Kjønnerød 

Janet profil_180x180.jpeg

Janet er opprinnelig fra Nøtterøy ved Tønsberg. Der vokste hun opp på en av de eldste gårdene på øya. Hun er blomsterdekoratør av yrke, har drevet egen blomsterforretning og er brennende opptatt av faget. Gjennom sitt arbeid for Opplæringskontoret Design og Håndverk følger hun lærlinger fram til fagbrev som Blomsterdekoratør

 

 

Svein-Erik Andersen 

Svein Erik profil 1_180x180.jpeg

Svein-Erik er opprinnelig fra nabobygda Birtavarre, helt innerst inne i fjorden. Gjennom sitt store nettverk av personlige og profesjonelle relasjoner gir han gjestene tilgang til spennende folk og unike opplevelser over hele Nord-Norge. 

Gården og bygningene

Edmundgaard er en tradisjonell fiskarbonde-småbruk, lik mange andre småbruk langs Lyngenfjorden. Gården strekker seg et par hundre meter langs fjæra og helt opp til fjellet.

Gården sett fra sjøsiden.jpeg

Gjenreisningshuset

Høsten 1944 ble store deler av Nord-Troms og Finnmark lagt i ruiner. Gjenreisingen var en av de største nasjonale oppgavene etter 2. verdenskrig. Boligen på Edmundgaard ble reist på 50´tallet etter tegninger fra Finnmarkskontoret

Huset rommer i dag en nostalgisk liten stue som benyttes til servering av sosiale og kulturelle opplevelser. Gjennom året arrangeres det i tillegg ulike kurs og salgsutstillinger

Edmundgaard servicebygg.jpeg

Naustmiljøet

Naust og flathjell var næringsmessig likestilt med fjøset for fiskerbonden. Naustmiljøet har i dag fått rollen som kulisse og lokasjon for hyggelige sammenkomster. Stor takk til Kulturminnefondet for økonomisk bidrag og faglig støtte til bevaring av naustmiljøet

Naust med åpen dør og båt.jpeg

Stø og gangspill

Egen stø var like viktig som beitemark til dyra for en fiskerbonde. Gangspillet lettet arbeidet med å få båten opp av sjøen

Gangspill_1280x960.jpg

Båten

Nordlandsbåten var sammen med spissa den mest brukte båttypen til fjordfiske. Begge lever i dag sitt nye liv som fristende motiv på Instagram, Facbook og andre sosiale medier. 

Ro nordlandsbåt_1280x720.jpg

Fjøset

Fjøset og deler av låven er datert tilbake til rundt år 1900. Silobygget kom til på 70´tallet. Hva som skal skje videre med bygget er ikke klart, men det arbeides med ulike senarier.  Etter at ordføreren i kommunen hadde uttrykt bekymring for alle de falleferdige fjøsene i området, kom NRK sammen med Kulturminnefondet og Norsk kulturarv opp på besøk på gården. Du kan se hele TV-innslaget her

Fjøset før restaurering_1800x1013.jpeg

Mennesker og miljø

Befolkningen rundt Lyngenfjorden består av nordmenn, samer og kvener. En smeltedigel av ulike skikker, kunnskap og erfaring. Dette ”Tre stammers møte” har resultert i et rikt kulturliv og et mangfold av tradisjoner.  

Mer om kulturen og miljøet finner du på nettsiden til nordligefolk.no  

1671px-No._41._Norge._Sjølapper,_Nordland_(27381015343).jpg

Nasjonalbiblioteket from Norway – No. 41. Norge. Sjølapper, Nordland, Wikipedia

Med støtte fra Kulturminnefondet

En stor takk til Kulturminnefondet for økonomisk bidrag og faglig støtte til bevaring av naustmiljøet på Edmundgaard