Historien bak Edmundgaard
Høsten 2013 var gården til salgs etter at siste eier - Edmund Tormod Pedersen - hadde gått bort. Edmund var utdannet agronom, og hadde sitt virke som lærer ved landbruksskolen på Gibostad. Etter at han på sine eldre dager flyttet tilbake til Djupvik drev han med sauer og fjordfiske. Edmund oppnådde flere utmerkelser for godt dyrehold, og levde forøvrig et svært nøysomt ungkarsliv. Han testamenterte hele sin formue på flere millioner kroner til staten!
Med et ønske om å ta vare på historien, bestemte ekteparet Janet Kjønnerød og Svein Erik Andersen seg for å kjøpe gården. I respekt for tidligere eier valgte de å kalle den for Edmundgaard.
Vertskapet
Janet Kjønnerød
Janet er opprinnelig fra Nøtterøy ved Tønsberg. Der vokste hun opp på en av de eldste gårdene på øya. Janets lidenskap for blomster, interiør og bruk av materialer som finnes tilgjengelig i området rundt på gården, bidrar til å skape en unik og varm atmosfære.
Svein-Erik Andersen
Svein-Erik, som opprinnelig kommer fra nabobygda Birtavarre, har et bredt nettverk av personlige og profesjonelle relasjoner i hele Nord-Norge. Dette gir gjestene på Edmundgaard muligheten til å få tilgang til spennende mennesker og unike opplevelser som strekker seg langt utenfor gården.
Gården og bygningene
Edmundgaard er en tradisjonell fiskerbonde småbruk. Gården strekker seg et par hundre meter langs fjæra og helt opp til fjellet.
Gjenreisningshuset
Høsten 1944 ble store deler av Nord-Troms og Finnmark lagt i ruiner. Gjenreisingen var en av de største nasjonale oppgavene etter 2. verdenskrig. Boligen på Edmundgaard ble reist på 50´tallet etter tegninger fra Finnmarkskontoret
Naustmiljøet
Tilgang til naust og stø var likestilt med fjøs og husdyr for en fiskerbonde næringsmessig . Naustmiljøet har i dag fått rollen som kulisse og lokasjon for hyggelige sammenkomster. Stor takk til Kulturminnefondet for økonomisk bidrag og faglig støtte til bevaring av naustmiljøet
Stø og gangspill
Støa er et spesielt område i fjæra der båtene kunne fortøyes og lagres trygt når de ikke var i bruk. Gangspillet var et hjelpemiddel som gjorde det lettere å få båtene opp av sjøen og på land.
Både støa og gangspillet er fortsatt en del av gården. De representerer en viktig del av den lokale kulturen og historien knyttet til livet på Edmundgaard.
Båtene
Nordlandsbåten og spissa var to av de mest brukte båttypene for fjordfiske på Lyngenfjorden. Disse båtene hadde en viktig rolle i fiskerbondens daglige virke, og bidro til å sikre levebrødet.
De vakre og karakteristiske trekkene til Nordlandsbåten gjør de til populære motiv i ulike sosiale medier.
Mennesker og miljø
Befolkningen rundt Lyngenfjorden er en sammensmelting av nordmenn, samer og kvener, som har bidratt til å skape et mangfoldig og rikt kulturliv i området. Dette "Tre stammers møte" har resultert i en unik blanding av skikker, kunnskap og erfaringer som har formet lokalsamfunnet og dets tradisjoner.
En stor takk til Kulturminnefondet for økonomisk bidrag og faglig støtte til bevaring av naustmiljøet på Edmundgaard